Endopeptidaser som har en metall som zink som katalytisk komponent.
'Streptomyces griseus' är en art av Gram-positiva, strikt aeroba bakterier som tillhör släktet Streptomyces. Denna bakterie är känd för sin förmåga att producera ett antibiotikum kallat streptomycin, som är verksamt mot flera gramnegativa och grampositiva bakterier, inklusive tuberkulosbacillen. 'Streptomyces griseus' har en komplex livscykel som involverar sporbildning och koloniverspridning. Denna bakterie förekommer naturligt i jord och vattenmiljöer och spelar en viktig roll i nedbrytningen av organiska material.
Zink är ett essentiellt spårmineral som spelar en viktig roll i en mängd biologiska processer, såsom immunförsvar, näringsupptagning, celldelning, cellreparation och syntes av DNA. Det fungerar också som en katalysator för enzymer och hjälper till att stabilisera cellmembranen. Zink måste tas in via födan, eftersom kroppen inte kan producera det själv.
Beskrivningar av specifika sekvenser av aminosyror, kolhydrater eller nukleotider som publicerats och/eller deponerats och hålls tillgängliga i databaser som t ex Genbank, EMBL, NBRF eller andra sekvensdataarkiv.
Aminosyrors ordningsföljd i en polypeptidkedja. Den utgör proteiners primärstruktur och är av avgörande betydelses för proteinkonfigurationen.

Metalloendopeptidaser är ett slags enzym som bryter ned proteiner genom att klippa sönder peptidbindningarna med hjälp av en metallion, ofta zink (Zn2+), i aktivt centrum. De kan klyva peptidbindningar både på insidan och utsidan av proteinernas aminosyrorester, till skillnad från exopeptidaser som endast kan klyva peptidbindningar närmast proteinkedjans ändar. Metalloendopeptidaser deltar i en rad fysiologiska processer, såsom blodtrycksreglering, immunförsvar och hjärnfunktion. Dessutom kan överaktiva metalloendopeptidaser vara involverade i patologiska tillstånd som cancer och neurodegenerativa sjukdomar.

'Streptomyces griseus' er en art av bakterier som tilhører slæktet 'Streptomyces', som er kjent for sin evne til å produserer mange forskjellige antibiotika. 'S. griseus' er også en producent av streptomycin, et antibiotikum som opprinnelig ble isolert fra denne bakterien og som har vært brukt i behandlingen av tuberkulose siden 1940-tallet.

Bakterien er grisbrun (derfor navnet 'griseus') og forekommer naturlig i jord. Den er en grampositiv bakterie med en filamentøs voksgrense, hvilket betyr at den vokser i trådformede strukturer kjent som hyfer. 'S. griseus' kan leve som en frilevende organisme i jord og vann, men kan også forekomme som et svak patogen for dyr, inklusive mennesker.

I tillegg til streptomycin produserer 'S. griseus' også andre biologisk aktive forbindelser, såsom enzymer og toksiner. Denne bakteriens evne til å produisere mange forskjellige sekundære metabolitter gjør den interessant for bioteknologi og biomedisinske applikasjoner.

'Zink' er ein elemtar metallisk stoff som er nødvendig for menneskelig helse. Det forekommer naturlig i mange matvarer, særlig i kjøtt, fisk, mølje, nøtter og visse grønnsaker som bønner og spinnaker. Zink er en viktig del av mange enzymer og proteiner i kroppen og bidrar til å styrke immunsystemet, repariere DNA-skade, og hjelpe med sårhealing. Det er også viktig for vår sans for smak og luktestørrelse.

Mennesker trenger vanligvis mellom 8 og 11 milligram zink om dagen, men denne behovet kan variere alt etter alder, kjønn, graviditet og amning, samt andre faktorar som stress og sykdom. Et defisitt av zink kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert større risiko for infeksjoner, langsomme vekst hos barn, svingende smak- og luktestørrelse, og sårhealing.

Molekylsekvensdata (molecular sequencing data) refererer til de resultater som bliver genereret når man secvenserer DNA, RNA eller proteiner i molekylærbiologien. Det innebærer typisk en række af nukleotider (i DNA- og RNA-sekvensering) eller aminosyrer (i proteinsekvensering), der repræsenterer den specifikke sekvens af gener, genetiske varianter eller andre molekyler i et biologisk prøve.

DNA-sekvensdata kan f.eks. anvendes til at identificere genetiske varianter, undersøge evolutionæ forhold og designe PCR-primerer. RNA-sekvensdata kan bruges til at studere genudtryk, splicevarianter og andre transkriptionelle reguleringsmekanismer. Proteinsekvensdata er vigtige for at forstå proteinstruktur, funktion og interaktioner.

Molekylsekvensdata kan genereres ved hjælp af forskellige metoder, herunder Sanger-sekvensering, pyrosekvensering (454), ion torrent-teknikker, single molecule real-time (SMRT) sekvensering og nanopore-sekvensering. Hver metode har sine styrker og svagheder, og valget af metode afhænger ofte af forskningens specifikke behov og ønskede udbytte.

En aminosyrasekvens är en rad av sammanfogade aminosyror som bildar ett protein. Varje protein har sin unika aminosyrasekvens, som bestäms av genetisk information i DNA-molekylen. Den genetiska koden specificerar exakt vilka aminosyror som ska ingå i sekvensen och i vilken ordning de ska vara placerade.

Aminosyrorna i en sekvens är sammanbundna med peptidbindningar, vilket bildar en polymer som kallas ett peptid. När antalet aminosyror i en peptid överstiger cirka 50-100 talar man istället om ett protein.

Aminosyrasekvensen innehåller information om proteinet och dess funktion, eftersom den bestämmer proteins tertiärstruktur (hur aminosyrorna är hopfogade i rymden) och kvartärstruktur (hur olika peptidkedjor är sammansatta till ett komplext protein). Dessa strukturer påverkar proteinet funktion, eftersom de avgör hur proteinet interagerar med andra molekyler i cellen.

CysteinproteinashämmareUbiquitin-Specific ProteasesHIV-reverstranskriptasEndopeptidas ClpSubtilisinerMetalloendopeptidaser ...
MalariavaccinerProteinisoformerEnzymhämmareCD-antigenerMakromolekylära substanserOligopeptiderMetalloendopeptidaser ...