Papio anubis
Papio
Papio cynocephalus
Papio hamadryas
Theropithecus
Apsjukdomar
Papio ursinus
Menstruationscykel
Papio papio
Livmoderslemhinna
Endometrios
Livmoder
Progesteron
"Papio anubis" er en art av primater i slætten "Papio", også kjent som hammersmykker. Dette dyret, også kalt nilhammersmykk, er oprindelig hjemmehørende i subsaharisk Afrika og lever i savanner, skove og bjergrige områder. De er kendt for deres størrelse, med en gennemsnitlig vekt på 19-34 kg for hunnerne og 22-50 kg for hannene.
De har en distinkt, oppstående nese som minder om en kammens form, deres pels er tykk og tett i brunt og grønt med grå toner, og de har en bred brystkorg og lange lemmer. "Papio anubis" lever i grupper på op til 150 individer, kjent som trope, deres sosiale struktur er hierarkisk organiseret med dominerende hanner og hunner.
De er allesiddige dyr, men de har en favorisert kost bestående av frukt, frø, blade, bark, insekter og andre smådyr. De kan også spise mindre pattedyr og fugler når de får muligheten. Disse primater er kjent for deres intelligens, evne til at lære og deres evne til at bruke redskaper i visse kontekster. De kan også bli opptil 45 år gamle i fangenskab.
"Papio" är ett taxonomiskt släkte inom familjen markattartade apor (Cercopithecidae). Det inkluderar fem arter som vanligtvis kallas babianer:
1. Chacokbabian (*Papio cynocephalus*)
2. Geladababian (*Papio hamadryas*)
3. Olivebabian (*Papio anubis*)
4. Guineababian (*Papio papio*)
5. Yellow baboon (*Papio kindae*) eller *Papio xanthopyge* (systematiken är omstridd)
Babianer är marklevande apor som förekommer i Afrika söder om Sahara. De lever i flockar och har en komplex social struktur. Babianer är allätare, men deras diet består huvudsakligen av växtmaterial som frukt, frön, blad och rötter, men de äter också insekter och andra smådjur.
'Papio cynocephalus' er en art av primater som også kjentes under navnet jøkullape. Denne aben tilhører familien cercopithecidae og er også kjent som den grønne eller stammeabena. De er kjente for deres størrelse, styrke og aggressivitet, især hannene. Disse abene lever i øst- og sør-Afrika, oftest i savanner og bjergrige områder. De lever i grupper med flere hanner og hunner, og kommuniserer ved hjelp av en rekke lyde og kroppssignaler. Jøkullaper er allesmatiske og har en variert kost som inkluderer både planter og dyr. De er også kjente for deres intelligens og evne til å lære.
"Papio hamadryas" er en art av primater i familien Old World monkeys (Cercopithecidae). De er også kjent som hamadryasbabianer eller sakalavababianer. Hamadryasbabianer er de største artene i slætten Papio og lever naturlig i Øst-Afrika, især i Etiopien, Eritrea og Somalia, samt i det nordlige og sørlige Afrika i Yemen og Saudia Arabias bjergriger områder.
De er kjent for deres distinkte utseende med en gråbrun pels som blir mørkere med alderen, en hvit skjegg rundt ansiktet og en tynn hale. Hamadryasbabianer lever i større grupper kalles one-male units (OMUs), der en dominant hann kan ha flere hunner under seg. De er også kjent for å ha et komplekst socialt system og har blitt studert for deres unike adferd siden mange år tilbake.
I tillegg til å være en populær art i dyrparker og zoologiske hager, er hamadryasbabianer også viktige for forskningen på områder som adferd, sosial struktur, sykdommer og genetikk.
Theropithecus är ett släkte i familjen markattartade apor (Cercopithecidae). Det enda nu levande arten inom släktet är Theropithecus gelada, även känd som gelada eller bergsmarkatta. Denna art lever i höglänta områden i Etiopien. Geladan är en social primat och lever i stora flockar med komplexa sociala strukturer. Den är anpassad till livet på marken och har en unik diet som består av huvudsakligen gräs. Theropithecus-arterna är kända för sina storlekar, de var bland de största primaterna under pleistocen, med arter som Theropithecus oswaldi och Theropithecus brumpti som nådde en mankhöjd på upp till 150 cm.
"Autoimmune diseases" är ett samlingsbegrepp för en grupp medicinska tillstånd där kroppens immunförsvar felaktigt angriper och skadar friska celler, vävnader eller organ i kroppen. Detta orsakas av att immunsystemet producerar autoantikroter som attackerar egna celler istället för främmande ämnen som virus eller bakterier.
Exempel på autoimmuna sjukdomar inkluderar reumatoid artrit, systemisk lupus erythematosus (SLE), multipel skleros (MS), Hashimotos thyroiditis, typ 1 diabetes och celiaki. Symptomen varierar beroende på vilken del av kroppen som drabbas, men kan inkludera inflammation, smärta, trötthet, svullnad och skada på de berörda organen. Behandlingen av autoimmuna sjukdomar består ofta av immunosuppressiva läkemedel som hjälper att minska aktiviteten i det överaktiva immunsvaret, samt symptomatisk behandling för att lindra smärta och andra symtom.
"Papio ursinus" er en art av primater i familien markatta (Cercopithecidae). Den kallas också för chacmaskugga eller sydafrikansk maskugga. Det är en stor, social apa med tjock päls och en påfallande ansiktsmask. Den lever i savanner och buskmarker i södra Afrika. Chacmaskuggans naturliga föda består av frukt, frön, blad, insekter och små ryggradsdjur. Den är känd för sin intelligens och sociala beteende.
Den menstruationscykeln är den regelbunda fysiologiska process som genomgår äggstockarna och slidan hos kvinnor av fertil framtid. Den består av ett antal faser, inklusive menstruationen, follicelutvecklingen, ovulationen och lutealfasen. Cykeln styrs av hormonella signaler och varar vanligtvis mellan 21 och 35 dagar. Under menstruationsfasen förlorar kvinnan ungefär 30-80 ml blod, sliddet skiljs från väggarna i livmodern och en ny slidrelinj bildas under de kommande faserna. Menstruationscykeln är viktig för reproduktionen eftersom den möjliggör befruktning genom att släppa loss ett ägg från äggstocken var 28:e dag (i en genomsnittlig cykel) och preparerar slidan för möjlig befruktning.
"Papio papio", vanligen kallat den rödmarkatta som lever i Västafrika, saknar inom humanmedicinen någon speciell medicinsk betydelse. Det är en art av markatta som tillhör släktet *Papio* och familjen markattartade apor (Cercopithecidae).
Markattor är allmänt kända för sin robusta konstruktion, starka käkar och deras förmåga att äta en bred växt- och animalisk kost. De lever oftast i grupper med flera honor och en alfahanne som dominerar över andra hanar i gruppen.
Även om det inte finns någon speciell medicinsk definition av "Papio papio", kan forskare vara intresserade av att studera denna art för att förstå mer om markattors beteende, social struktur och deras svar på sjukdomar som kan ha relevans för människor.
'Livmoderslemhinna' (endometrium) är den inre, slimsäckiga layern av livmodern (uetrum) hos däggdjur. Den består av glandulära celler som producerar en vätska rik på näringsämnen för att möjliggöra befruktning och embryots tidiga utveckling. Under menstruationscykeln genomgår livmoderslemhinnan regelbundna förändringar under inflytande av hormoner som östrogen och progesteron. Om en befruktning inte sker kommer den att avfallas, vilket orsakar menstruationen.
Endometriose er en gynecologisk tilstand der karakteriseres ved at være dannet af endometrium-lignende væv udenfor livmoderen. Endometriet er det indre slimhinde lag i livmoderen, som bløder hver måned under menstruationen. Ved endometriose kan dette slags væv vokse og bløde på andre steder i kroppen, oftest i bughulen, på æggelederne eller på/i livmoderen. Disse voksende vævsafsnit reagerer på hormonelle forandringer på samme måde som endometriet inde i livmoderen gør under menstruationen, hvilket kan føre til smerter, inflammation og muligvis skader på de omkringliggende organer. Endometriose er en kronisk og ofte småsymptomatisk sygdom, der kan have betydelige konsekvenser for drøftelsen af graviditet og kan være svær at diagnostisere og behandle.
'Livmoder' (latin: Uterus) är en muskelartad, hallow organ hos däggdjur där fostret utvecklas under graviditet. Den består av tre delar: kroppen (corpus), cervix ( cervikalis) och livmoderhalsen (portio). Livmodern har ett rikt blodkärlsnätverk och en viktig funktion är att producera hormonet prostaglandin under förlossningen.
Progesteron är ett steroidhormon som produceras naturligt i kroppen, framförallt under graviditeten. Det produceras huvudsakligen i glandulae suprarenalis (binjurarna) och corpus luteum (en struktur i äggstockarna efter ägghalten lossnat). Progesteron spelar en viktig roll i regleringen av menstruationscykeln, underhåll av graviditeten och utvecklingen av fostret.
Under menstruationscykeln hjälper progesteron till att förbereda livmodern för möjlig befruktning genom att öka dess sekretion och minska muskelaktiviteten i livmoderslemhinnan. Om ett ägg blir befruktat och implanteras i livmodern, fortsätter corpus luteum att producera progesteron för att underhålla graviditeten. Progesteron hjälper till att hålla livmoderslemhinnan intakt och minskar risken för missfall.
Om en graviditet inte uppstår, kommer nivåerna av progesteron att sjunka, vilket leder till menstruationen. Progesteron kan också användas som ett läkemedel för att behandla vissa hormonella störningar och för preventivmedel.