The American Recovery and Reinvestment Act (ARRA) of 2009 is a legislative act passed by the United States Congress and signed into law by President Barack Obama in response to the Great Recession. The ARRA was designed to provide immediate economic relief to families, jumpsstart job creation, and invest in long-term growth and infrastructure.

In medical terms, the ARRA had several provisions that affected the healthcare industry, including:

1. Health Information Technology (HIT) Incentives: The ARRA established financial incentives for healthcare providers to adopt and demonstrate meaningful use of electronic health records (EHRs). This provision aimed to improve the quality, safety, and efficiency of care by promoting the use of health information technology.

2. Comparative Effectiveness Research (CER): The ARRA allocated funding for CER, which is a method of comparing different medical treatments or interventions to determine their relative effectiveness. The goal of this provision was to help healthcare providers make more informed decisions about patient care and reduce unnecessary healthcare costs.

3. Prevention and Public Health Fund: The ARRA established the Prevention and Public Health Fund, which provides funding for programs aimed at improving public health and preventing disease. This includes initiatives focused on tobacco control, obesity prevention, and immunization.

4. State Medicaid Assistance: The ARRA provided additional federal matching funds to states to help them maintain their Medicaid programs during the economic downturn. This provision helped ensure that low-income individuals and families continued to have access to healthcare services.

5. Healthcare Workforce Training: The ARRA allocated funding for healthcare workforce training programs, including those focused on primary care, nursing, and mental health. These programs aimed to increase the number of healthcare professionals available to provide care and improve the quality of care delivered.

Overall, the ARRA had a significant impact on the healthcare industry, with many of its provisions still in effect today.

'Research Support, American Recovery and Reinvestment Act' (RRARA) refererar till den finansiella stödjandet som erbjöds för medicinsk forskning i USA genom det amerikanska stimulans- och återinvesteringsprogrammet. Programmet, som var en del av den ekonomiska lättnaden under den stora recessionen, innebar att miljarder dollar avsattes för att stödja forskning inom olika områden, däribland biomedicinsk forskning.

Syftet med detta stöd var att stimulera ekonomin genom att skapa jobb och investeringar i forskning och utveckling, samtidigt som man förbättrade landets konkurrenskraft inom forskningsområdena. Detta ledde till en ökad finansiering av olika forskningsprojekt och program, vilket i sin tur bidrog till att underlätta framsteg inom medicinsk forskning och utveckling.

I medicinska sammanhang används ofta förkortningen RRARA för att referera till detta slags finansiella stöd som kom från American Recovery and Reinvestment Act.

"Research Support, U.S. Gov't, Non-P.H.S." er en type av medisinsk forskningsstøtte som kommer fra den amerikanske regjeringen, men ikke direkte fra de offentlig finansierte helseprogrammene (Non-Public Health Service). Dette inkluderer forskningsstøtte fra andre federale departementer enn Department of Health and Human Services (HHS), som for eksempel Department of Defense, Department of Energy, og USDA.

I PubMed-postlistene står denne type forskningsstøtte under "Source"-kolonnen og angis med en forkortelse ("Research Support, U.S. Gov't, Non-P.H.S.") for å identifisere at forskningen er støttet av den amerikanske regjeringen, men ikke direkte av de offentlig finansierte helseprogrammene.

"Research Support, U.S. Gov't, P.H.S." er en type av medisinsk forskningsstøtte som kommer fra den amerikanske regjeringens offentlige helseorgan, "Public Health Service" (P.H.S.). Dette inkluderer forskellige organisasjoner som National Institutes of Health (NIH), Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og andre relaterte enheter under P.H.S.

Ofte vil denne type støtte være merket med en forskningsfinansieringsnummer, som identifiserer hvilken del av regjeringen som har tildelt midlene. Dette gjør det mulig å spore hvordan pengene er brukt og hvilke forskningsprosjekter de støtter.

Det er viktig å understreke at selv om forskningen blir støttet av den offentlige sektoren, betyr det ikke at resultatene av forskningen automatisk vil bli brukt til direkte politiske formål eller praksis. Forskningens uavhengighet og objektivitet bør alltid være en sentral del av den videnskapelige prosessen, også når det gjelder forskningsstøtte fra offentlige organisasjoner som P.H.S.

"Research Support, Non-U.S. Gov't" er en kategori som ofte brukes i forskningspublikasjoner for å angi at forskningen er støttet av midler fra en ikke-amerikansk regjering. Dette inkluderer forskningsmidler fra andre landers regjeringer, internasjonale organisasjoner og utenlandske fondaser eller stiftelser.

Det er viktig å notere at denne kategorien ikke nødvendigvis betyr at forskningen selv har blitt gjennomført i et annet land enn USA, men bare at det er en annen regjering enn den amerikanske som har støttet arbeidet.

"Research Support, U.S. Government" er en kategori for biomedisinsk forskning som blir støttet av den amerikanske regjeringen gjennom forskellige offentlige organisasjoner og agenturer, såsom National Institutes of Health (NIH), Centers for Disease Control and Prevention (CDC), Department of Defense (DoD) og andre. Dette inkluderer forskningsprosjekter som blir finansiert av offentlige midler, enten delvis eller helt, for å fremme videnskapelig forståelse og utvikling innenfor en spesiell medisinsk område.

Forskningsprosjektene kan variere i størrelse og scope, men de har som regel til hensikt å produsere nye erkendelser eller forbedre eksisterende kunnskap innenfor sitt felt. Resultatene av disse forskningsprosjektet kan bli brukt i videre forskning, utvikling av medisinske behandlinger og politisk beslutningstaking.

Det er viktig å nevne at "Research Support, U.S. Government" også inkluderer forskningsprosjekter som blir gjennomført av ansatte i den amerikanske regjeringen, men som ikke nødvendigvis er støttet av offentlige midler. I så fall vil forskningen være merakelig for den offentlige sektoren og bidra til å fremme videnskapelig forståelse og utvikling innenfor det pågående området.

"Research Support, N.I.H., Extramural" er en type medisinsk research-finansiering, som betegner forskningsstøtte udenfor National Institutes of Health (NIH)s egne laboratorier i USA. Det vil sige, at finansieringen gives til forskere og forskningsinstitutioner udenfor NIH, der så kan udføre forskning inden for de områder, som NIH har interesse i at støtte.

NIH er en del af USAs Department of Health and Human Services og er den største offentlige finansieringskilde for biomedicinsk forskning i verden. De yder både intramural research, hvor forskningen udføres indenfor NIHs egne laboratorier, og extramural research, hvor de støtter forskning udenfor deres egne faciliteter.

"Research Support, N.I.H., Extramural" kan inkludere forskellige typer finansiering som fx bevillinger til forskningsprojekter, fellowships til individuelle forskere, og støtte til forskningsinfrastruktur som fx etablering af core facilities.

Det er værd at notere, at NIH har særskilte programmer og behandlingsmetoder for at evaluere og give finansieringsstøtte til extramural research, herunder anvendelse af peer review-processer for at sikre, at de bedste forslag modtager støtte.

"Research Support, N.I.H., Intramural" er en type medisinsk forskningsstøtte som betegner forskning som finansieres og drives innenfor National Institutes of Health (NIH) i USA. Det innebærer at forskningen foregår ved NIH's egne laboratorier og enheter, og involverer typisk fulltid ansatte forskere og andre fagpersonell som er ansatt av NIH. Dette støtteprogrammet adresserer ofte biomedisinske temaer og sykdommer, og det bidrar til å produsere grunnleggende forskning som kan ha vidtgående konsekvenser for helsefagene og medisinen.

'Forskningsanslag' kan definieras som ekonomiska medel som tilldelats ett forskningsprojekt, en forskare eller en forskargrupp för att stödja och finansiera vetenskapliga undersökningar och studier inom en viss akademisk disciplin eller område. Dessa anslag kan komma från olika källor, till exempel offentliga institutioner som forskningsfinansiärer, universitet, stiftelser eller företag.

Forskningsanslag används ofta för att täcka kostnader som är relaterade till forskningen, såsom lön till forskare och forskarassistenter, utrustning, material, resor, datorsystem och publicering av forskningsresultat. Genom att ge forskningsanslag uppmuntras forskning och innovation, och det kan hjälpa forskare att utveckla nya idéer, metoder och teknologier som kan ha en positiv inverkan på samhället.

Det finns ingen enstaka "medicinsk definition" av "Förenta Staterna", eftersom Förenta Staterna i sig självt inte är ett medicinskt begrepp. Förenta Staterna är ett land, bestående av 50 delstater och ett federal distrikt (Washington, D.C.).

I vissa medicinska sammanhang kan referensen till "Förenta Staterna" vara relevant när det gäller att beskriva en population eller ett forskningsområde. I sådana fall kan definitionen vara lika med den geografiska och politiska betydelsen av begreppet, dvs. de områden som utgör Förenta Staterna.

I andra fall kan "Förenta Staterna" i ett medicinskt sammanhang hänvisa till det specifika hälsosystemet eller den typen av vård som finns i landet, men det finns inga enhetliga definitioner på detta område. Det är viktigt att tolka begreppet "Förenta Staterna" i medicinska sammanhang beroende på kontexten och den specifika användningen av termen.

Comparative Effectiveness Research (CER) är en forskningsmetod inom evidbaserad medicin där olika behandlingsalternativ jämförs med varandra i termer av deras effektivitet, biverkningar och relativa kostnader. Syftet är att hjälpa beslutsfattare, såsom läkare och patienter, att ta underlagsbaserade beslut om vilket alternativ som är bäst lämpat för en viss individ eller population, baserat på deras behov, preferenser och värderingar.

CER kan involvera studier av olika typer, inklusive randomiserade kontrollerade studier (RCT), observatiella studier och systematiska litteraturöversikter. Dessa studier jämför ofta två eller fler behandlingsalternativ i termer av kliniska utgångar som överlevnad, symtomlindring, livskvalitet och biverkningar. CER kan också inkludera en analys av relativa kostnader för att uppskatta värdet av de olika alternativen.

CER används ofta för att informera beslut om policy och rekommendationer på nationell nivå, men kan också vara användbar för att hjälpa enskilda läkare och patienter att välja mellan behandlingsalternativ.